De ble fort en publikumsfavoritt og bandet kom helt til finalen. Der ble de en god nr 3, og resulterte i et solid come-back for bandet. Bandet ble etablert så tidlig som i 1983. Det betyr at bandet har fartet land og strand rund til de Svenske ”dansbanarna” i 27 år. Etter suksessen i Dansbandskampen var ikke Øystein Ulen, mannen bak Dansefestivalen i Sel, sen om å kontakte Torny Melins med spørsmål om å spille på sommerens festival på Sel. Torgny lot ikke sjansen gå fra seg. Lørdag 17 juli står de på scenen i Sel. Torgny forteller til dd.no at han og resten av bandet virkelig ser frem til å spille på Dansefestivalen i Norge. Torgny Melins er til dels ukjent for det norske dansepublikum. De har svært sjelden spillejobber her i landet. De er et av de mest brukte dansebandene i Sverige, og spillelistene inneholder 120-130 spillejobber i året. Det er nesten 3 spillejobber i snitt på alle årets uker.

Sist fredag var det nettopp Torgny Melins som stod for musikken på en stor dansefest i Karlstad. Det er hotell Gustav Fröling i Karlstad som er arrangør. De har jevnlig dans med kjente orkester på scenen. Jeg tok turen til Karlstad av to grunner. Få et inntrykk av Torgny Melins live, og oppleve en real svensk dansekveld. Jeg ble tatt imot av hotellets Vice VD, Patrik Mörkfors. Han fortalte om hotellets historie og ga en omvisning på hotellet. Han kunne stolt fortelle at hotellet nå står frem som nyoppusset. Hotell Gustav Fröling har en stor og flott konferanseavdeling. Der finnes flere grupperom og en flerbrukshall som passer godt for dansekurs og dansefester. Patrik fortalte at IKEA hadde fått i oppdrag å innrede noen av hotellets gamle rom. Vi fikk ta en titt på resultatet. Jeg kan ikke si annet enn at det så bra ut. Bruk av farger og innredning resulterte i et lyst og luftig hotellrom.


Patrik forteller at hotell Gustaf Fröling har en tradisjon i å holde dans med gode svenske danseband. De har også gjennom årene hatt noen norske band på besøk. Hotellet tilbyr en komplett dansepakke til sine gjester.

Den består av et glass sprudlende vin til velkomst, en tre retters middag der man kan forsyne seg av hjertens lyst, dans, overnatting og frokost dagen etter. Vi så selv at dette er et populært tilbud. Det var ikke et ledig bord å oppdrive i restauranten. De som ikke hadde bestilt hotellpakken, kunne få plass ved borden i den tilstøtende baren. Matserveringen åpnet allerede klokken 18.  Da hadde man hadde hele tre timer til å nyte mat og god drikke sammen med venner. Prisnivået er langt under det norske. For 2 flasker alkoholfrie øl + en flaske mineralvann betalte jeg det samme som en alkoholfri øl på norske hoteller. Torgny Melins entret scenen presis kl 21. Fra da av var det dans, dans og dans. Med så mange mennesker tilstedet ble hotellets ordinære dansegulv for lite. Det gjorde ingen ting, for det hele var så smart innredet at bufèn stod på hjul. Den kunne trilles vekk. Sim sala-bim, så hadde man mer enn doblet arealet som det kunne danses på. Gulvet var noe trått, men med kaffe på ble det mer enn glatt nok. Svenskene er svært disiplinerte når det gjelder at alle skal få danse. Musikken spiller konsekvent to raske og to rolige låter etter hverandre, og jentene sier takk for dansen etter en runde. Mannfolkene byr så opp en ny dame. De svenske danserne er ikke like hensynsfulle på dansegulvet. Det blir mye små kollisjoner og dytting. Spesielt når de danser Fox-trot til de rolige låtene. Når både gutten og jenta danser med øynene igjen, er det ikke lett å ha kontroll på hvor man beveger seg. Noen takler det fint med å bruke en lett arm som føler, mens noen få bruker albuen eller jenta som brøyt. Etter noen danser ser man hvem dette er, og danser unna når de nærmer seg.

Torgny Melins låter bra, samspilte som de er. De har et variert låtutvalg, og alt med god danserytme. Bandet har god publikumskontakt med glimt i øyet.  Felles for svenskene på dansegulvet er en stor lidenskap for dans og en utrolig danselyst. En forskjell er at vi nordmenn tør leke mer på dansegulvet. Jeg storkoste meg på dansegulvet, og fikk anledning til å prøve meg på både bugg og fox-trot. Først ble mine svenske dansepartnere litt overrasket og satt ut, men etter et par danser var det latteren og ordet ”kult” som gjaldt.

Torgny og hans besetning holdt det musikalske trykket oppe hele kvelden. Folket danset seg både tørst og svette, men det var bare smil og glede å se. Kvelden gikk fort, og klokken 01 var tiden kommet til siste dans.

Slutten var litt uvanlig for oss nordmann Ti minutter etter siste dansen var det folketomt og stille på hotellet. Ingen kø i baren eller ”night-spiel” på rommene. Tydeligvis hadde folket fått seg noen timer god nattesøvn.

Morgenen etter var restauranten like full av mennesker under frokosten som under middagen kvelden før. Folket var i godt humør og ønsket hverandre ”God Morgen”. Det var en fin anledning til å bli bedre kjent med sine nye dansevenner.

Det er relativt kort veg å kjøre fra det sentrale østlandsområdet til Karlstad. En dansehelg på Hotel Gustaf Fröling er en fin avveksling til en norsk dansegalla.

Se anmeldelse i neste utgave av papirutgaven av De Danseglade




Et firspann fra det svenske dansefolket. fra venstre Maj Luthmann, Bill Hanberg, Lennart Engstrøm som innledet sin feiring av 60 årsdagen påfølgende dag, og Rose Marie Nilsson.






Marit Arwedsson (til høyre) selger CD og T-skjorter for Torgny Melins.
Her ekspederer hun Lena Bjöörn.

Hadde selgeren av scenelys til Torgny Melins bare røde lamper igjen? Slikt  lys er kjennetegnet på helt annen underholdning enn danseband. En modernisering av scenebelysningen vil heve det visuelle inntrykket til høyde med det musikalske.